3-nasjoners A-landslaget 13.-14.12.23

Tror landslagsledelsen gjør klokt i å gjøre en liten evaluering på hvordan man matcher og gjør uttak av landslaget. Denne samlingen kan ikke oppleves som veldig positiv for noen. Så må man også passe på at man ikke blir så sta og står på prinsipper som gjør at man for alle imot seg.

Er enig med Myrvold i mye, men det må være rom for enkelte debutanter i treningskamper. Enkelte spillere kan ha fått nei fra klubblaget, og feks Olimb-brødrene er i en alder hvor de har godt av litt hvile. Og et B-landslag er vel uaktuelt av økonomiske årsaker. Men han sier en viktig ting, og det er at det skal være stas å bli tatt ut på det norske landslaget. Jeg sitter med en følelse av at etablerte spillere kan finne ut at de ikke gidder mer hvis dette landslaget blir et utviklingsprosjekt for en ung svenske som skal opp og fram i treneryrket. Og det har vi ikke råd til hvis målet skal være å unngå nedrykk og kanskje ha et håp om en OL-plass.

Myrvold er som vanlig ute og skyter med de største kanonene, men det er jo helt rett som han sier at landslaget bør være arenaen for de beste, ikke en arena for å gi juniorer matcherfaring. Det vanner ut konseptet med et A-landslag.

Noen må jo få kjenne på nivået, men ikke som nå at det er majoriteten. 


Et U-25 landslag (var vel det det ble definert som) hadde jo vært det helt rette laget å gi disse matching i, men når det knapt er midler til A så er det neppe noe å grave frem for U-25....

Enig med forbundssjefen her.
Det må tåles tilbakeslag. Det er først hvis det blir flere av den på rekke og rad at strategidokumentet bør hentes fram fra skuffen og evt. revideres.

Man må tåle tilbakeslag og dårlig resultater, men det er måten det gjøres på som mange ikke skjønner eller er enige i. ToJo sier at man må balansere nåtid og framtid. Det er akkurat det man stiller spørsmål ved denne samlingen. Man kan fint teste ut noen nye spillere, men å teste ut 15 spillere samtidig når man møter topp internasjonal motstand er i beste fall veldig naivt. Å balansere nåtid og framtid er å stille et lag med etablerte spillere samtidig som man tester ut en knippe nye spillere (ikke 15 stk).

Og så er det jo viktig at når man skal teste ut framtiden at man passer på å ta med de største talentene!

Ellers så synes jeg det er passivt å gjemme seg bak et strategi dokument (som de færreste har lest) når det i hvert fall for mange oppleves som man trenger å gjøre noen justeringer.

Det er jeg helt enig i, men pointet er at ting må få tid til å virke før man kan konkludere om retninga er såpass gal at man må justere kurs.

Jeg hadde ment det samme om Norge hadde vunnet disse to kampene. Jeg hadde ikke konkludert på om retninga er feil eller rett da heller. «Stay level-headed», med andre ord.

Et eksempel her kan pussig og paradoksalt nok være Myrvold selv.
Skepsisen var ganske stor hos i hvertfall en del da han kom inn i Vålerenga med en broket fortid, «Larger than life»-framtoning, og omdiskuterte vrakinger/oppsigelser av spillere som hadde vært en stund i klubben. Nå går det bedre og det meste av kritikk har stilnet.

Nettopp slike eksempler gjør at jeg ikke finner det formålstjenlig å buse ut å rise eller å rose et prosjekt eller strategidokument etter hendelser som har funnet sted i løpet av et kort tidsrom. Det må få tid til å virke først.

Det er riktig Fjella. Nettopp derfor la jeg inn artikkelen om Craig Ramsay og Slovakia før i tråden også. Han har også brukt tid og underveis har det også vært tilbakeslag.
Nå har riktignok Slovakia en helt annen kultur og historie for hockey enn Norge, men også de sleit kraftig etter at den siste generasjonen som vokste opp under kommunismen ga seg og finansieringen av hockey ble kraftig redusert og i større grad overlatt til private initiativ.
De har sakte, men sikkert, bygget seg opp igjen og har jo fått fram noen riktig hvasse unge fyrer som må sies å være helt i verdensklasse.

Pointet: Det går an å snu en negativ trend og bygge opp noe, men det er ikke enkelt. Det er komplekst og det krever ofte tid.

Ikke dermed sagt at Johansson er rett mann for Norge, det får nesten, ja nettopp, tiden vise.